DebattAbort

Trenger vi abortnemnder?

Astri Melheim og Eli Aaby
LA KVINNER VELGE SELV: Det eneste abortnemndene tilbyr samfunnet er kontroll over og umyndiggjøring av kvinner, skriver forfatterne. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX Kallestad, GormLA KVINNER VELGE SELV: Det eneste abortnemndene tilbyr samfunnet er kontroll over og umyndiggjøring av kvinner, skriver forfatterne. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX Kallestad, Gorm

I den aktuelle debatten om utvidelse av grensa for sjølbestemt abort framkommer det noen syn på abortnemndene og deres funksjon som vi ønsker å imøtegå. Svein Gjerdråker omtaler abortnemnder som «to lækjarar som rådgjev kvinne om kva ho bør gjera» (Dag og Tid 7. september). Møtet i abortnemnda er ikke et møte hvor kvinnene får omsorg og råd. De kan legge fram sin sak, men råd må de søke andre steder. I de tilfellene nemnda sier nei, tilbyr de ikke kvinnen videre oppfølging eller passer på at hun får god svangerskapsomsorg, men kan henvise til fastlegen. Derimot bestemmer nemnda om kvinnen må fullføre svangerskapet eller ikke. Etter vårt syn tilbyr abortnemndene samfunnet en ting: Kontroll over og umyndiggjøring av kvinner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Barnevernet

De kriminelle skal ut av barne­ver­net

Barn i barnevernet er noen av de mest utsatte barna i Norge. Det er fellesskapets oppgave å ta godt vare på dem. Useriøse og kriminelle aktører har selvsagt ingenting å gjøre som ansatte eller eiere i barnevernet. Rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg er alvorlig. Den viser at tre selskaper med godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon har hatt personer med koblinger til kriminelle miljøer i sentrale roller. To av dem har hatt ungdommer boende hos seg. I tillegg er det avdekket kriminelle aktører hos ytterligere 13 selskaper som leverer tjenester innenfor barnevern, helse og omsorg til stat og kommune.

Lene Vågslid
Skole

Pisa og lærebøkene

Norske elevers kunnskaper går ikke bare nedover. De går mer nedover enn land det er naturlig å sammenligne seg med, skal vi tro Pisa-tallene som ble presentert den 8. september. Mye kan sies om Pisa-testene, hvordan de måler kunnskap og ferdigheter, og hvilke elever de favoriser. Men uavhengig av testenes innretning står et helt ufravikelig premiss. Kunnskap og faglig mestring må utvikles fra bunnen av og med en tydelig progresjon. Dessverre er det få snarveier til kunnskap.

Ane Christiansen og Merethe Roos
Ukraina

Feil om narrativ

Feil i Birgit Brock-Utne sitt narrativ i Klassekampen 9. september. Ho skriv «Det var et vilkår både fra USA, UK og Russland at Ukraina ga opp sine atomvåpen for å bli en eget stat, som også kunne bli medlem i FN.» Dette stemmer ikkje for Ukraina har vore medlem i Dei sameinte nasjonane sidan 24. oktober 1945, til liks med både Russland og Belarus.

Gunnar Løkkebø