DebattAbort

Trenger vi abortnemnder?

Astri Melheim og Eli Aaby
LA KVINNER VELGE SELV: Det eneste abortnemndene tilbyr samfunnet er kontroll over og umyndiggjøring av kvinner, skriver forfatterne. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX Kallestad, GormLA KVINNER VELGE SELV: Det eneste abortnemndene tilbyr samfunnet er kontroll over og umyndiggjøring av kvinner, skriver forfatterne. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX Kallestad, Gorm

I den aktuelle debatten om utvidelse av grensa for sjølbestemt abort framkommer det noen syn på abortnemndene og deres funksjon som vi ønsker å imøtegå. Svein Gjerdråker omtaler abortnemnder som «to lækjarar som rådgjev kvinne om kva ho bør gjera» (Dag og Tid 7. september). Møtet i abortnemnda er ikke et møte hvor kvinnene får omsorg og råd. De kan legge fram sin sak, men råd må de søke andre steder. I de tilfellene nemnda sier nei, tilbyr de ikke kvinnen videre oppfølging eller passer på at hun får god svangerskapsomsorg, men kan henvise til fastlegen. Derimot bestemmer nemnda om kvinnen må fullføre svangerskapet eller ikke. Etter vårt syn tilbyr abortnemndene samfunnet en ting: Kontroll over og umyndiggjøring av kvinner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Fotball-vm

Vann fotballen. Tapte for Fifa-kulturen

Det er ikkje første gong idretten opplever dette! Skeiseentusiastar litt til årskomne, har opplevd det på mange vis, med påfallande vatning og slipemaskiner på isen i utide. I eit OL måtte Fred Anton Maier gå ytst i banen i alle svingar heile 10.000-meteren for å finna litt glid til skeisene på grunn av sandpapirisen slipemaskina hadde etterlate seg inst i banen. I langrenn kunne ein sjå det på lang avstand, at noko var utanom «det normale». Frå løparar og nasjonar så mange at ein helst ikkje vil minnast det. Mange heltar har bleikna bort for sanninga når ho kom for ein dag. Og vitskapen har vore ein hjelpar til så mangt utan etiske skruplar for «raskare, høgare, lengre», som alltid har vore det offisielle ideal i idretten. Både i dei indre kroppslege vilkåra og i dei ytre vilkåra for idretten. Og så kom pengane inn som dominerande motiv på alle plan i idrettar som kunne gjerast populære i den nye mediestyrte verda. Då måtte rettferdsideala vika for det salbare.

Jarle Tufta
Antisemittisme

Hvor er bevisene, Solstad?

Når avisa velger tittelen «Antisemittisme, når jødene ikke føler seg hjemme på venstresiden» (13. juli), er budskapet vanskelig å misforstå: Venstresida er blitt antisemittisk. Innlegget retter seg særlig mot den franske venstresiden og mer presist mot presidentkandidaten Jean-Luc Mélenchon og bevegelsen La France Insoumise (LFI). Tom Solstad hevder at mange jøder i Frankrike er så provosert av Mélenchons og LFIs retorikk at de ved presidentvalget våren 2027 heller vil stemme på ytterste høyre og fremmedfiendtlige Marine Le Pen (Rassemblement national) enn på Mélenchon. Leseren skal dermed forstå at venstresiden, og særlig Mélenchon, er antisemittisk. Det er en alvorlig påstand. Antisemittiske ytringer er straffbare både etter norsk og fransk lov.

Bruno Ceccaroli
Skattekommisjonen

Hva er det med denne prosenten?

Skattekommisjonens grunnlag for forlik 24. juni innebærer blant annet forslag om fradrag i inntektsskatt – samme prosent til alle, det vil si at de med høyere inntekt får mest – igjen. Dette minner ikke mye om utjevningspolitikk! Hva er det med denne prosenten? Hvorfor ikke gi skattefradrag i kroner og øre omvendt proporsjonalt med inntekten – la de som har minst, få mest? Det er da pengene vi lever av – ikke prosenter!.

Anne Beate Engedahl