DebattAbort

Trenger vi abortnemnder?

Astri Melheim og Eli Aaby
LA KVINNER VELGE SELV: Det eneste abortnemndene tilbyr samfunnet er kontroll over og umyndiggjøring av kvinner, skriver forfatterne. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX Kallestad, GormLA KVINNER VELGE SELV: Det eneste abortnemndene tilbyr samfunnet er kontroll over og umyndiggjøring av kvinner, skriver forfatterne. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX Kallestad, Gorm

I den aktuelle debatten om utvidelse av grensa for sjølbestemt abort framkommer det noen syn på abortnemndene og deres funksjon som vi ønsker å imøtegå. Svein Gjerdråker omtaler abortnemnder som «to lækjarar som rådgjev kvinne om kva ho bør gjera» (Dag og Tid 7. september). Møtet i abortnemnda er ikke et møte hvor kvinnene får omsorg og råd. De kan legge fram sin sak, men råd må de søke andre steder. I de tilfellene nemnda sier nei, tilbyr de ikke kvinnen videre oppfølging eller passer på at hun får god svangerskapsomsorg, men kan henvise til fastlegen. Derimot bestemmer nemnda om kvinnen må fullføre svangerskapet eller ikke. Etter vårt syn tilbyr abortnemndene samfunnet en ting: Kontroll over og umyndiggjøring av kvinner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rødt nordland

Feil om Rødt

Klassekampens oppslag om nominasjonsstrid i Nordland i går inneholder en stygg faktafeil: Monica Tangen er ikke lokallagsleder i Bodø, som avisa hevder, hun er ikke engang medlem! Hun gikk av vinteren 2023 og meldte seg ut av partiet seinere samme år. Seinere flagget hun medlemskap i SV offentlig, før hun for mindre enn to uker siden – bare timer etter at hun ble foreslått av Rødt Vega – igjen dukket opp som medlem i Rødt. Denne gang i Rødt Vega, samme kommune som Per Anton Nesjan, den foreslåtte 2.-kandidaten, bor i. For øvrig: 9,9 prosent på siste meningsmåling og opp fra tre til fem representanter i fylkestinget tyder kanskje heller ikke på at innsatsen fra nåværende fylkestingsgruppe gir grunn til akutt bekymring for tilliten til Rødt blant nordlendinger?.

Jostein Greibrokk
Rødt

Politisk ensrettet listetopp?

Klassekampen har 24. september en sak der sittende gruppeleder i Rødt Oslo, Siavash Mobasheri, ikke bare vil ha de samme fire på topp som sitter i Oslo bystyre i dag, men også har sterke meninger om hvem som skal stå på alle de ti kumulerte plassene. Det er sjelden en person innstilt som førstekandidat legger tyngden sin i å påvirke hele lista fra plass én til ti. For medlemmene i Rødt Oslo er valg av toppkandidater også et spørsmål om politikk og strategi. Det er strid om tre sterke kvinnelige kandidater på topp ti: Maren Njøs Kurdøl, Ylva Holm-Torsteinsson og Mari Eifring er blant de ti kumulerte som støtter Rødts politikk og strategi. Rødt på Stortinget har gitt resultater som innstramminger i innleieregler og forbud mot bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, løfta kampen mot strømpriskrisa og nå fremmer Rødt viktige tiltak for å regulere datasentre. Norge har anerkjent Palestina som selvstendig stat etter Rødts forslag på Stortinget.

Boye Ullmann
Adhd

ADHD i mediene

Nå virker det som om Klassekampen tar stafettpinnen videre i ADHD-debatten. I Klassekampens artikkel «Urolig for ny ADHD-vekst» (30. september) kan leseren sitte igjen med inntrykk av at ADHD-medisinen Aduvanz er blant de aller mest brukte legemidlene i Norge. Klassekampen burde utvise større varsomhet og redelighet i sin omgang med tall. Når statistikk presenteres uten nødvendig kontekst, kan leseren få et skjevt bilde av utviklingen. Hvis vi ser på antall personer som hentet ut minst én resept i 2025, får vi en annen rangering av de mest brukte reseptbelagte legemiddelgruppene i Norge: blodtrykksmedisiner, kolesterolsenkende medisiner, antidepressiver, vektreduksjonsmidler («slankesprøyter») og ADHD-medisiner. Det var altså flere som hentet ut legemidler for vektreduksjon enn ADHD-medisiner. Debatten om ADHD preges i økende grad av moralisme og mistenkeliggjøring.

Kristian Oltedal