Han var som en farfor meg. Farleg, sier Thea Hjelmeland på et lite lydspor på «Kulla» og setter assosiasjonene i gang før den mørke og kaotiske «Nemesis» begynner. Der synger hun videre om et jeg som blir presset ned i bakken og overfalt:
Kulla: Thea Hjelmelands moderne feministiske popperle av en plate.
Har kjønt det
