DebattFri rettshjelp

LO svikter fattige arbeidere

USOLIDARISK: LO-sekretær Trude Tinnlund mener at bare fagorganiserte skal få fri rettshjelp til lønnsinndrivelse. Dette rammer de som tjener minst, skriver forfatteren. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN John Trygve TollefsenUSOLIDARISK: LO-sekretær Trude Tinnlund mener at bare fagorganiserte skal få fri rettshjelp til lønnsinndrivelse. Dette rammer de som tjener minst, skriver forfatteren. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN John Trygve Tollefsen

Loven om fri rettshjelp regulerer hvem som kan få gratis juridisk bistand, og hvilke saker man kan få bistand for. Noen saker er behovsprøvd – det vil si at du må tjene under en viss sum for å få gratis juridisk bistand av advokat. Loven opererer med en inntektsgrense som er henholdsvis 249.000 kroner for single og 369.000 kroner for samboere eller gifte personer. Per dags dato får du ikke gratis hjelp til lønnsinndrivelse – det vil si juridisk bistand for å få arbeidsgiver til å betale deg lønnen du har krav på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Musikk

Jeg hater jazz

I hate Jazz var tittelen på et upublisert essay fra 1963 av den legendariske bebop-trommeslageren og borgerrettighetsaktivisten Max Roach (1924–2007). Den provoserende tittelen var en hyllest til musikken, men en kritikk av ordet og begrepet «jazz». Roach argumenterte for at ordet «jazz» hadde blitt synonymt med «utnyttelse av sorte musikere». Han mente at det nedlatende og hvite musikketablissementet, brukte merkelappen til å begrense musikken og ignorere dens dype, afroamerikanske røtter. Roach refererte heller til «jazz» som: «the social music», «the music», eller «black classical music». Han så på sin kunstform, jazzen, som en direkte videreføring av en rik og mangfoldig kulturarv, og brukte den aktivt i kampen for borgerrettigheter og sosial rettferdighet. I en senere artikkel fra 1972, «What jazz means to me», utdyper han hva man bør kjenne til og forstå i disse tradisjonene: hvordan de læres, utøves og bærer mening.

Shada-saken

Lars Gules tro

La oss anta at Lars Gule har rett i det han skriver 4. juni: VG og Faktisk.no har gjennom sin grundige reportasje motbevist alle påstander om hva som har skjedd i Shada-saken. La oss også anta at han har rett i at «mye erfaring» forteller oss at vi har «gode grunner» til å ha tillit til offentlige etater i Norge. Da gjenstår likevel Gules påstand om at feil begått i de samme offentlige etatene vil bli avslørt av varsling. Hvis man blar om i den samme avisa Gule har fått sin kommentar på trykk i, ser vi at en leder i Forsvars­materiell fikk sparken fordi hen varslet. Dette inngår i et mønster i institusjonene våre.

Litteratur

Menneske vs. maskin

Hva skal vi med litteraturkritikken? Avsløre KI-bruk, blant annet, som NRKs anmelder gjorde i sin anmeldelse av boka «Lise vs. Gianni» denne uka. Hvorfor nevner ingen medier, Klassekampen inkludert, navnet på det vaskeekte mennesket Jonas Hansen Meyer, frilansanmelderen som oppdaget flausen? Saken har skapt furore i mediene, men skal vi være på barrikadene mot KI i forlagene, må vi synliggjøre hvorfor menneskelige kompetanse og kritikere trengs. Det var mennesket Jonas som fant feilen, ikke mediemaskinen NRK.