Det føltes like forvirrende som å glemme pinkoden. Jeg stirret på larven, ute av stand til å komme på navnet til arten. Jeg tror ikke det er et tegn på kognitiv svikt: Fortsatt har jeg en nifs kapasitet til å huske fakta og tall og til å memorere lange tekstbrokker. Dette er et spesifikt tap. Som barn og ung voksen frydet jeg meg over at jeg kunne identifisere så å si alle ville planter og dyr. Nå er det slutt. Evnen min har skrumpet vekk fordi den ikke har blitt brukt: Jeg kan ikke lenger identifisere dem fordi jeg ikke lenger finner dem.
Vi orker ikke å se hva vi har gjort med naturen – så vi ser en annen vei.
In memoriam
