Homo politicus

Tankekrigen

Høyresida sitter med den politiske makta, men taper definisjonsmakt.

ARKIVILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM ARKIVILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

I sommer har Klassekampen sett på hvordan tankesmiene i Norge jobber, og vurdert i hvor stor grad de har lyktes i arbeidet. Avisen har blant annet talt antall oppslag i pressen. Konklusjonen er at Civita nevnes flest ganger Det er ikke underlig, siden Civita har eksistert lengre enn både for eksempel Agenda og Manifest, og dessuten på mange måter er en direkte videreføring av den anti-sosialdemokratiske organisasjonen Libertas som ble dannet helt tilbake i 1947. Det er heller ikke tvil om at Civita har etablert seg som en viktig sosial arena for den brede borgerligheten. Det er også en sentral oppgave for tenketanker: Å skape gode relasjoner mellom mennesker er nyttig når det senere skal formes politiske allianser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Homo politicus

Det trengs et oppgjør med statens naivitet ovenfor kommer­si­elle velferds­ak­tører

Mange ord er brukt i forbin­delse med kong Haralds død. Men hans sterkeste budskap er knapt blitt nevnt.

Ytterste høyre fosser fram til 44 prosent i et tysk del­stats­valg. Har venstre­sida noe å lære av det?