EssayFestival

Paradisisk

Ris bak rosen: Rosendal Kammermusikkfestival kan gi virkelig store festivalopplevelser, men har også sine utfordringer.

FJELLENE OVER RIDDERSALEN: Det er ikke mange musikkfestivaler som arrangeres i et liknende naturskjønne omgivelser, og med like høy musikalsk kvalitet. FOTO: SVEIN NORD FJELLENE OVER RIDDERSALEN: Det er ikke mange musikkfestivaler som arrangeres i et liknende naturskjønne omgivelser, og med like høy musikalsk kvalitet. FOTO: SVEIN NORD

Det er lenge siden jeg har sett fram til en festival så mye som Rosendal Kammermusikkfestival. Den gammeldagse formen lokket. På festivaler nå til dags konseptualiseres og «formidles» det ofte så sterkt at man glemmer kjernen, i dette tilfellet den klassiske kammermusikken. I Rosendal er det en sterk leder som står i sentrum. Leif Ove Andsnes har samlet musikervenner og andre sterke kunstnere for å spille kammermusikk. Fallhøyden er gjerne stor når prøvetidene er korte, og kjente og ukjente skal komme sammen på denne måten. Men når det fungerer får musikken en egen «festivalkvalitet», som man bare finner på et sted som dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.