London-fenomen: Wolf Alice har fått det til i England, men er fortsatt på vei opp her.
Ellie Rowsells lyse lugg lener seg ut over scenekanten. Gitaren er slengt skrått over ryggen. Mikrofonen er håndholdt. Hun strekker den frem, skriker og lar publikum synge med i tittellåta fra sisteskiva «Visions of Life». I det som er en heftig, inkluderende oppvisning av en avslutning på hovedsettet under Wolf Alice-konserten denne søndagskvelden i Oslo.
Allerede abonnent? Logg inn
Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.
Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.
Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.