Kronikk

Kan EU temme Polen?

EU-domstolen fikk nylig en mulighet til å ta rollen som rettsstatens portvoktere – men takket nei.

INDRE MOTSTAND: Demonstranter samlet seg foran presidentpalasset i Warszawa etter at president Andrzej Dudas signerte en endreing av lovgivningen for høyesterett i juli. FOTO: ALIK KEPLICZ, AP/NTB SCANPIX Alik KepliczINDRE MOTSTAND: Demonstranter samlet seg foran presidentpalasset i Warszawa etter at president Andrzej Dudas signerte en endreing av lovgivningen for høyesterett i juli. FOTO: ALIK KEPLICZ, AP/NTB SCANPIX Alik Keplicz

Den politiske og konstitusjonelle utviklingen i Polen utfordrer troen på demokrati og rettsstat som det siste stadium av Europas utvikling. Da Polen sammen med syv andre tidligere østblokkland ble medlem av EU i 2004, så det ut som om utviklingen som startet i vest etter annen verdenskrig, endelig skulle omfatte hele kontinentet. Europarådet og EU var måter å sikre demokrati og rettsstat på, gjennom å binde landene sammen i forpliktende samarbeid med normative krav om demokrati og menneskerettigheter som håndheves av overnasjonale myndigheter. Forpliktende rettighetskataloger og overnasjonale myndigheter skiller dagens Europa fra situasjonen før sivilisasjonssammenbruddet i Tyskland og andre land på nittentretti og – førtitallet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

I de tørreste krokene i EU-by­rå­kra­tiet har kom­mi­sjonen et nytt forslag. Norge gjør lurt i å følge med.

Om KI tar over jobbene våre, må vi få betalt for data som tilhører oss.

Fokuset på Pisa-testane har ikke gjort skulen til ein betre stad. Resultata har heller ikkje blitt betre.