Kronikk

Avko­lo­ni­sering på villspor

Vitenskapelig relativisme har tatt over en ellers betimelig kritikk av manglende mangfold i akademia.

GAMLE IDEER OM IGJEN: Tanken om at vitenskapelig realisme er forbeholdt hvite, vestlige menn er et akademisk blindspor i dag, skriver forfatteren.FOTO: OTOO HAECKEL, 1906 DEUTSCHES HISTORISCHES MUSEUM GAMLE IDEER OM IGJEN: Tanken om at vitenskapelig realisme er forbeholdt hvite, vestlige menn er et akademisk blindspor i dag, skriver forfatteren.FOTO: OTOO HAECKEL, 1906 DEUTSCHES HISTORISCHES MUSEUM

I sommer har vi kunnet lese om kampanjen for å «avkolonisere akademia», et opprop for å bedre representasjonen av ikke-vestlige bidragsytere på pensum ved norske utdanningsinstitusjoner. Begrunnelsen er at dette vil utfordre vitenskapelige tenkemåter som er formet av kolonitiden. Motivene bak kampanjen er gode. Et akademia bestående av forskere med ulik bakgrunn bidrar til å styrke den konkurransen mellom ideer som trengs for vitenskapelige fremskritt. Derfor er det synd å se at kampanjen nå har havnet i et uproduktivt blindspor, og nå avslører seg som en fagkamp for en radikal vitenskapsteoretisk relativisme; et angrep på vitenskapens objektivitet under dekke av en kamp på vegne av marginaliserte grupper.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Fokuset på Pisa-testane har ikke gjort skulen til ein betre stad. Resultata har heller ikkje blitt betre.

Norge har inngått et tett digitalt samarbeid med India. La oss håpe at vi har tatt lærdom av Telenors Myanmar-skandale.

Social­de­mo­kra­terna var for redde for å tape valget til å vinne det. Nå står vi her med et resultat som krever målfoto.