Vi har en rik skatt av sanger, som i vår tid ser ut til å gå i glemmeboka. Typisk er det at når nordmenn samles, har vi ikke noen sanger som vi spontant tar i bruk. Salmesangen i kirken og viser i studentmiljøet i Trondheim er hederlige unntak, altså i lukkede kretser. Jeg har hørt engelskmenn i Royal Albert Hall synge Rule Britannia av full hals, jeg kjenner til en levende sangtradisjon på Færøyene, i Balkanlanda og likeens i de baltiske landa.