Feminist javisst

Kvinne, ikke cis

Kvinnebevegelsen må være åpen, men kan ikke ofre sitt eget prosjekt.

UNDER DET ROSA TEPPET: Sosialiseringen til kjønnsrollene starter alt på fødelinikken, skriver Asta Beate Håland. FOTO: RAWPIXELS.COM/PEXELS UNDER DET ROSA TEPPET: Sosialiseringen til kjønnsrollene starter alt på fødelinikken, skriver Asta Beate Håland. FOTO: RAWPIXELS.COM/PEXELS

Diskusjoner om kjønn og kjønnsidentitet blir ofte hissige. I tillegg til likestilling, diskrimineringsvern og menneskerettigheter, er også andre spørsmål i spill; som den enkeltes følelse av identitet og plass i samfunnet, anerkjennelse og selvforståelse. Da loven ble endret i 2016, slik at det ikke lenger var et krav om å foreta kjønnskorrigerende operasjon for å skifte juridisk kjønn, var det en viktig milepæl for dem som opplever å ha en annen kjønnsidentitet enn den de ble definert som ved fødselen. Som feminister gleder vi oss over at en marginalisert gruppe opplever aksept og muligheten til et lettere liv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Foreldre­skapet ser fortsatt ut til å være et større dilemma for kvinnelige kunstnere enn for menn.

Det kostar å skilje seg ut, og særleg å skilje seg ut og vere vellykka og synleg.

Har embets­manns­staten fått en ny vår? Be­hand­lingen av den nye abortloven kan tyde på det.