«Det hadde vært fint om vi hadde hatt bedre tid, men det hadde vi ikke. Ikke å bli med, var også en beslutning», skrev Jens Stoltenberg i sin selvbiografi om hastebeslutningen om Libya-krigen. Folk flest tror kanskje at en beslutning om å sende norske menn og kvinner i krig drøftes i landets parlament? I mars 2011 gikk Norge til krig uten at et eneste formelt vedtak ble fattet, verken i regjering eller storting. Prosessen besto av et møte på statsminister Jens Stoltenbergs hjemmekontor, diverse telefonsamtaler og sms-meldinger. En slik framgangsmåte har vi aldri sett før. Dessverre er det ingenting som forhindrer det fra å skje igjen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
