DebattFraværsgrensa

For mange elever er borte

Robin Ulriksen, forsker NIFU
LATSKAP? En fraværsgrense i ungdomsskolen kan gjøre det lettere for skolen å følge opp elever som sliter med motivasjon eller andre sosiale problemer, skriver forfatteren. FOTO: CATIE SAYEG, FLICKR LATSKAP? En fraværsgrense i ungdomsskolen kan gjøre det lettere for skolen å følge opp elever som sliter med motivasjon eller andre sosiale problemer, skriver forfatteren. FOTO: CATIE SAYEG, FLICKR

Elevers fravær er en av de sterkeste indikasjonene på at noe er galt. Ikke nødvendigvis hos eleven selv, det kan like gjerne skyldes omgivelsene rundt eleven og ved skolen. Tall fra Utdanningsnytt viser at om lag 22.000 barn, eller tre prosent, er borte en måned eller mer fra skolen i året. Det sier oss at for mange elever har motivasjonsvansker, en vanskelig situasjon hjemme eller på skolen. Fra andre rapporter vet vi at dette tallet kan være høyere og vi vet at tallet nærmest dobler seg fra barneskolen og fram mot det siste året i ungdomsskolen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kraftpolitikk

Kraft­mar­kedet og norsk industri

Lars Tennbakk Bockman, Næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, har et innlegg 28. september i Klassekampen der han hevder at kraftmarkedet er designet for å sikre at vi til enhver tid har nok kraft. Bockmann viser til Energiloven fra 1991, og peker på at vi etter innføringen av denne aldri har hatt behov for rasjonering eller andre inngripende tiltak. Det Bockman ikke nevner, er at det siden 1991 er skjedd to ting: For det første, produserer Europa mindre kraft enn de gjorde i 1991 (Tyskland produserte seks prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Storbritannia produserte ni prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Norge på sin side har økt sin produksjon 46 prosent fra 111 TWh i 1991 til 162 TWh i 2025). Denne nedgangen skyldes at store deler av den stabile kraftproduksjonen fra kjernekraft og kullkraft er faset ut.

Einar T. Lange
Litteratur

Boktober – ein replikk

I tidsskriftet sitt, «For Almuen», i femte hefte frå 1831, pøser Henrik Wergeland på med aforismar under tittelen «Levnets- og VelfærdsViisdom». Nokre var hans eigne, andre hadde han lånt. Nummer 497 har denne ordlyden: «At sluge Bøger; men ikke tygge, gjør stive Hjerner og krumme Rygge».

Anders Ericson
Togstreik

Skandale i ledelsen!

Streiken i togselskapene hadde vært unødvendig dersom ledelsen hadde gjort jobben sin, som de er betalt for. Ledelsen i begge selskapene visste om lønns- og arbeidsavtalene begge steder. Likevel klarte de ikke å forhandle seg frem til avtale om like lønn- og arbeidsvilkår – og førte ansatte ut i streik. Hvem får svi for streiken? Vanlig folk som trenger å reise med toget. Ledelsen i begge selskap har utvist mangel på kompetanse i både ledelse og økonomi. Det er sannsynlig at lønnen er så høy at de ikke trenger noe kunnskap om dette. Det er beklagelig og underlig at media ikke skriver om årsaken til streiken. En slik ledelse burde vært sagt opp og uten etterlønn.

Edwige Mortyr