DebattSyria

Skårderud tar parti for krigsindustri og koloniherrer

Kari Jaquesson, Oslo

Klassekampens journalist Jo Skårderud (15. juni) har fremmet usannheter om meg, min presentasjonen og arrangement til Rødt Strinda i Trondheim 11. juni, et møte han for øvrig selv ikke var til stede på. Han håner Rødts tillitsvalgte som påpeker at Bashar al-Assad er Syrias folkevalgte og legitime leder og at landet har rett til å forsvare seg mot utenlandske aggressorer. Skårderud foretrekker vel kolonialisme og imperialisme, at landet deles sekterisk og at al-Qa’ida-bander overtar hver sine enklaver med et kaotisk og voldelig shariastyre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Diplomati

Ikke gjør som mora di

Ikke stol på autoriteter som støtter krigføring. Ikke godta at unge mennesker må dø på slagmarken. Ikke lytt til politikere som rettferdiggjør våpenkappløp. Ikke tro at avskrekking er den eneste vei. Ikke hør på dem som snakker om en ytre fiende. Ikke steng ute livets tale som hvisker med lav stemme. Verden er mer.

Gro Fjeldtvedt
Boligpolitikk

God artikkel!

Celine Brøndmos kommentar «Eierlinjas paradoks» (Fokus, 7. juli) er det beste jeg har lest i denne avisa på lang tid. Det skrives spalte opp og ned om boligpolitikk og beskatning der det diskuteres hva som er mest rettferdig. Det tause premisset er at dette er et innfløkt spørsmål for økonomer og skattejurister. I nasjonalregnskapet bokføres bolig som en investering. Men først med konjunkturomslaget og investeringstørken etter århundreskiftet, da kapital helt logisk tok den veien, våknet også den alminnelige boligeieren gradvis opp som investorer. De ideologiske motsetningene (paradoksene) som melder seg ved et sånt skifte, beskrives forbilledlig i Brøndmos artikkel − hinsides hva vi venter oss av økonomer ofte i skikkelsen av en «sjeføkonom». Så viser det seg at Brøndmo også er filosof, det er utvilsomt derfra ekstradimensjonen stammer.

Erling Torkildsen
Religion

De nye gudshusene

Den tradisjonelle religionen i Norge føles i dag like utdatert som å sende en faks med en brevdue. Et stort flertall av befolkning har ikke noe reelt forhold til kirken eller religiøse dogmer. Men hva gjør vi når de tradisjonelle gudshusene tømmes? Vi fyller konsertarenaer, stadioner og puber. Menneskets behov for tilhørighet, ritualer og noe større enn seg selv forsvinner ikke bare fordi vi slutter å tro på Gud. Vi flytter bare alteret. På vei til Karpe-konserten en regnfull torsdag så jeg tusenvis av mennesker gå mot Ekebergsletta.

Shanzeh Humair