Av og til tenker jeg at jeg er den eneste som har skjønt hva Schubert sto for. Og det er feil, for det har jo ingen. For Schubert (1797–1828) er ødelagt av sin egen biografi. Melankolikeren, den triste sangkomponisten, mannen ved flygelet som aldri hadde hørt et lystig stykke musikk i sitt liv, som han visstnok har sagt.
Stakkars Schubert
