Feminist javisst

Anner­le­des­bo­ende

Ikke-private, solidariske fellesskaper bør være en feministisk kampsak.

EKSPERIMENT: Den norske «eiemodellen» binder unge fast i konformiteten, skriver Wencke Mühleisen. Her fra Taylor Camp, et bokollektiv som ble etablert på Hawaii i 1969 og som fortsatte i ulike former til 1977. FOTO: JOHN WEHRHEIM EKSPERIMENT: Den norske «eiemodellen» binder unge fast i konformiteten, skriver Wencke Mühleisen. Her fra Taylor Camp, et bokollektiv som ble etablert på Hawaii i 1969 og som fortsatte i ulike former til 1977. FOTO: JOHN WEHRHEIM

Skyhøyt leiemarked i Oslo! Vanvittige priser på sentrumsnære leiligheter! Unge har ikke sjans til å komme inn på eiemarkedet uten hjelp av foreldre, det vil si av middel- eller overklasseforeldrene sine. Det blir et krast klassespørsmål hvor og hvordan du kan bo, hvor mye av inntekten som går til bolig og om du er i stand til å eie egen bolig. Men boligmarkedet er ikke en naturtilstand eller snarere -katastrofe, i stedet en villet, en ønsket politikk, slik at det er god grunn til å være rasende på politikere, utbyggere, bolighaier og grådige utleiere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Kvinner og nyfødte fortjener mer enn et «fød-og-reis»-system.

Høiby-saken er et skole­ek­sempel på dehu­ma­ni­sering av kvinner.

Praid er blitt seksu­ali­sert, blir det sagt. Ein kan like godt skulde kristen­domen for å vere prega av religion.