Hjemmeuhygge

«Hereditary» er en film av typen man leser og hører om; som vinner priser på mellomstore festivaler, som mottar strålende kritikker i USA (og i engere europeiske filmtidsskrift) og som jeg på forhånd nesten vet at jeg ikke kommer til å la meg begeistre av. Som for eksempel «The Conjuring» (2013), «The Babadook» (2014) eller «It Follows» (2014), hvor stemningsoppbygging, design, musikk, fotografi, regi, klipp og skuespill er av høy klasse, og hvor alt på forbilledlig vis tjener samme formål. Men som – til tross for at jeg nærmer meg dem med positivitet og åpent sinn – likevel ikke overbeviser.