Kronikk

Gi samnorsken ein sjanse

Kvifor står konservative krefter i målrørsla og i Riksmålsforbundet saman om å innskrenke språklege val?

NEI, NEI, NEI: Mange er sterkt imot samnorsk, men det betyr ikkje at vi bør gi opp tanken, skriv Øyvind T. Gulliksen. Bilde frå ein demonstrasjon av «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i 1951. FOTO: NTB SCANPIX ScanpixNEI, NEI, NEI: Mange er sterkt imot samnorsk, men det betyr ikkje at vi bør gi opp tanken, skriv Øyvind T. Gulliksen. Bilde frå ein demonstrasjon av «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i 1951. FOTO: NTB SCANPIX Scanpix

Språkpolitikk er eit ømtålig tema i norsk kulturdebatt. Tanken om ei språkleg samling i framtida blir lite drøfta. Landslaget for språkleg samling (LSS) er ikkje lenger eit fast innslag i eit endra norsk språkråd. Lagets blad og årbok kjem ikkje ut lenger. Etter at Stortinget vedtok to norske skriftformer, bokmål og nynorsk, «for ever» og Arbeidarpartiet vraka den språklege samlingspolitikken frå Halvdan Koht, har samlingstanken fått lita politisk støtte. Koht meinte som kjent at «striden for folkemålet er kultursida av arbeidarreisinga». Slik sette han tonen for språkreforma i 1938, som LSS går attende til, men som i dag ofte får det glatte lag. Det kan likevel vere grunn til å minne om at den språklege samlingstanken og LSS framleis eksisterer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Avslø­rin­gene om kriminell orga­ni­sering i Wolt og Foodora tyder på at app-basert matle­vering har gått over i en ny fase i Norge.

Vestens stillhet om rettmes­sig­heten av Israels angrep er skuffende. Det svekker folke­ret­tens funksjon.

Vil Libanon klare å avvæpne alle fraksjo­nane i sine pale­stinske flykt­ning­leirar?