Kronikk

Gi samnorsken ein sjanse

Kvifor står konservative krefter i målrørsla og i Riksmålsforbundet saman om å innskrenke språklege val?

NEI, NEI, NEI: Mange er sterkt imot samnorsk, men det betyr ikkje at vi bør gi opp tanken, skriv Øyvind T. Gulliksen. Bilde frå ein demonstrasjon av «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i 1951. FOTO: NTB SCANPIX ScanpixNEI, NEI, NEI: Mange er sterkt imot samnorsk, men det betyr ikkje at vi bør gi opp tanken, skriv Øyvind T. Gulliksen. Bilde frå ein demonstrasjon av «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i 1951. FOTO: NTB SCANPIX Scanpix

Språkpolitikk er eit ømtålig tema i norsk kulturdebatt. Tanken om ei språkleg samling i framtida blir lite drøfta. Landslaget for språkleg samling (LSS) er ikkje lenger eit fast innslag i eit endra norsk språkråd. Lagets blad og årbok kjem ikkje ut lenger. Etter at Stortinget vedtok to norske skriftformer, bokmål og nynorsk, «for ever» og Arbeidarpartiet vraka den språklege samlingspolitikken frå Halvdan Koht, har samlingstanken fått lita politisk støtte. Koht meinte som kjent at «striden for folkemålet er kultursida av arbeidarreisinga». Slik sette han tonen for språkreforma i 1938, som LSS går attende til, men som i dag ofte får det glatte lag. Det kan likevel vere grunn til å minne om at den språklege samlingstanken og LSS framleis eksisterer.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kronikk

Kraftpakke Finnmark og elektri­fi­se­ringen av Melkøya er en politisk galskap som må stoppes – nå.

Hvorfor taler ikke Norge dr. Mahrang Balochs sak, høyt og kraftfullt?

Ved å skjule prisen på legemidler hindrer regje­ringen en opplyst debatt priori­te­rin­gene i helse­ve­senet.