Kronetillegg. Nå bør LO lytte til Gerd-Liv Valla.
Mitt utkomme stammer i hovedsak fra arbeid med språket. Ergo er jeg mer enn normalt opptatt av det og stussa over forsida i Klassekampen i går: «Vi må ta sakene internt, ikkje snakke negativt om partifellar utetter.»
Allerede abonnent? Logg inn
Stortinget er ikke akkurat kjent som de store følelsesutbrudds arena. Men SVs nestleder Marian Hussein gikk gråtkvalt på talerstolen: – Hva er viktigst for menneskene i denne salen, er det penger eller er det menneskelige liv? Hvorfor betyr ikke palestinske liv like mye som andre liv som vi har vært enige om at vi må beskytte i denne salen? Hvorfor er folkeretten så vilkårlig behandlet? Tusen takk, Marian! Historiens dom over vår behandling av Gaza-krigen vil være blytung. Jeg har behov for å rydde litt omkring Ukraina-krigen. Det har blitt mye debatt om hvorvidt Natos ekspansjon i retning Moskva var utløsende årsak til krigen. Hva var det egentlig Kåre Willoch meldte? Det er i hvert fall udiskutabelt at han trakk linjer tilbake til Cuba-krisa. Kunne USA godta en russisk militærbase på Cuba, 30 mil fra Florida? Selvfølgelig ikke – og da skulle dét skapet være satt på plass. Jeg finner gallup-debatten mellom Marielle Leraand og Sven G. Holtsmark totalt uinteressant.
Arild RønsenI dagene etter at Ukraina-dissidenter fikk slippe til i «Debatten», gjorde NRK P2 et forsøk på å samle trådene i programposten «Oppdatert» – i dette tilfellet dessverre et totalt misvisende navn. En av ekspertkommentatorene, Cecilie Langum Becker, medga at hun ikke hadde hørt om Fred og rettferdighet (FOR) før hun så partileder Leraand og professor Diesen på tv. Den andre ekspertkommentatoren, Lars Nehru Sand, hadde «så vidt hørt om det». Unnskyld, men leser ikke to av NRKs presumptivt skarpeste kommentatorer Klassekampen – der FOR jevnlig har vært via spalteplass siden bruddet med Rødt for to år siden? I så fall kan mye tyde på at NRK i dette tilfellet dreiv god, gammeldags folkeopplysning – ikke minst for egne medarbeidere. Jeg har sagt det før – jeg forundres over skråsikkerheten så mange legger for dagen i spørsmålet om Ukraina-krigen. Ukraina skal støttes «as long as it takes», tilsynelatende uten tanke på at vi nærmer oss stadiet der «the last man standing» er de facto seierherre. I forsvarspolitiske spørsmål lytter jeg alltid med interesse til tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. I TV 2 beskriver han hva han anser som et mulig/sannsynlig scenario. Russerne vinner, etter en «langvarig utmattelseskrig».
Arild RønsenDet var selvfølgelig en PR-triumf av de sjeldne, da det nystifta partiet Fred og rettferdighet (For) sprengte døra inn til selveste «Debatten». Det er ikke hverdagskost at et miniparti som ennå ikke er registrert på gallupen, får hovedrollen i landets mest sette debattprogram. Når partileder Marielle Leraand insisterte på å holde den «sensasjonelle nyheten» skjult helt til slutten av programmet, var det bare å innkassere jackpot. For første gang ble Ukraina-krigen diskutert med utgangspunkt i et dissentermiljø. Til stor overraskelse for mange framsto Leraand og partiets førstekandidat i Akershus, professor Glenn Diesen, som rolige og saklige debattanter – i motsetning til den vanligvis så stødige og sindige Ine Marie Eriksen (H). Det kler ikke lederen av utenriks- og forsvarskomiteen å falle ned på «reinspikka løgn, propaganda, tull, vrøvl»-nivå. For Fors budskap er verken løgn eller vrøvl. Det er et faktum at Nato, mot uttalte løfter, stadig har nærma seg Russlands grenser. En opplagt provokasjon, sett fra Moskva.
Arild Rønsen