DebattArbeidsliv

Herskap og tjenere

Erna Hagensen, forbundsleder i Norsk Arbeidsmandsforbund
SER DU ARBEIDEREN? Skal staten legge til rette for et samfunn der sjefen tjener 50 ganger så mye som renholderen, spør forfatteren. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX Javier AurisSER DU ARBEIDEREN? Skal staten legge til rette for et samfunn der sjefen tjener 50 ganger så mye som renholderen, spør forfatteren. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX Javier Auris

Tirsdag 12. juni la næringsminister Torbjørn Røe Isaksen frem Statens eierberetning for 2017. Han redegjorde for eierskapet i de selskapene staten er inne i, og hvor mye toppledere får i lønn og godtgjørelse. Summene som presenteres er hinsides. Noen tjener 15 millioner, en annen ti millioner. Samtidig sliter renholderne som gjør rent direktørenes kontor med usikre ansettelser, dårlig lønn og farlige arbeidsforhold etter at jobben deres ble lagt ut på anbud. Er det rimelig at staten legger til rette for et samfunn der sjefen tjener 50 ganger så mye som renholderen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Yngvil Grøvdal
Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Lasse Skogvold Isaksen
Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.

Kjell Norman Gulbrandsen