Kronikk

Juks, vold og splittelser

Neste søndag går tyrkerne til valgurnene etter en turbulent valgkamp. Klarer opposisjonen å samle seg?

STERK POSISJON: Den tyrkiske opposisjonen har vist ny vilje til samarbeid under presidentvalgkampen, men i det siste har det vært tegn til splittelser. Der den største gaven Erdogan kan få, skriver Ragnar Næss og William Nygaard. Her holder presidenten en tale til sine tilhengere tirsdag 12. juni. FOTO: KAYHAN OZER/PRESIDENCY PRESS SERVICE, AP/NTB SCANPIX STERK POSISJON: Den tyrkiske opposisjonen har vist ny vilje til samarbeid under presidentvalgkampen, men i det siste har det vært tegn til splittelser. Der den største gaven Erdogan kan få, skriver Ragnar Næss og William Nygaard. Her holder presidenten en tale til sine tilhengere tirsdag 12. juni. FOTO: KAYHAN OZER/PRESIDENCY PRESS SERVICE, AP/NTB SCANPIX

Presidentvalget i Tyrkia skulle egentlig avholdes i november 2019, men er blitt framskyndet til 24. juni. Beslutningen om nyvalg ble fattet dels for å flyte på den nasjonalistiske bølgen etter invasjonen i Afrin, dels fordi Erdogan først kan innføre sitt nye presidentsystem, som gir presidenten mye mer makt, etter et valg, og endelig fordi det er best å holde valg før varslete økonomiske problemer blir uhåndterlige. Inflasjonen er allerede galopperende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Om KI tar over jobbene våre, må vi få betalt for data som tilhører oss.

Fokuset på Pisa-testane har ikke gjort skulen til ein betre stad. Resultata har heller ikkje blitt betre.

Norge har inngått et tett digitalt samarbeid med India. La oss håpe at vi har tatt lærdom av Telenors Myanmar-skandale.