Dagboka

Svingdøra

Jens Kihl
  • Tenk deg at du blir gåande rundt og rundt i ei svingdør. Kanskje på veg inn på rådhuset. Du set det eine beinet framfor det andre akkurat så fort som dei som laga døra meiner at du bør gå. Slik går du roleg rundt og rundt, utan å kollidere i glaset bak eller framom deg. Denne rørsla er på ein måte konstant. Det er det same om att og om att. Likevel vil det, for nokon som observerer deg, sjå ut som om du er på veg to plassar: Halvparten av tida ser det ut til at du skal ut av bygget, halvparten av tida ser det ut til at du skal inn. Kor du er på veg, sånn eigentleg, er ikkje godt å seie – og kanskje veit du det ikkje sjølv heller. Sikkert er det i alle fall at du blir svimmel etter ei tid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Leid jord

Har man, som undertegnede, lest litt historie, vet man at Norge, i kontrast med flere land i Europa, har vært et land preget av selveiende bønder. I mange land var bondebefolkningen i stor grad leilendinger, det vil si at en adelsperson, eller kanskje kirka, eide jorda. Og så måtte de som drev den, betale en del av produksjonen til eieren. I vikingtida var Norge stort sett befolka av selveiende bønder. Så bredte leilendingsvesenet om seg etter 1300-tallet, før landet fra 1700-tallet og utover igjen ble preget av selveiende bønder. Men de siste 50 årene har det snudd – riktignok på en litt annen måte enn forrige gang. Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne nylig opplyse at mens leid jord utgjorde bare 15 prosent av jordbruksarealet i 1969, hadde det steget til hele 50 prosent i 2025.

Pål Hellesnes

Samisk

I disse dager er det 70 år siden Kirke- og undervisningsdepartementet nedsatte en komité for «å utrede samespørsmålet». Åtte menn ble plukket ut, og førstekonservator Asbjørn Nesheim ved Norsk Folkemuseum i Oslo var leder. I komiteen var blant annet lensmannen i Kautokeino, ordføreren i Porsanger, lappefogden i Nordland og formann i Samisk selskap i Oslo. Et forslag om å ta inn en samisk kvinne ble avslått av departementet av budsjettmessige hensyn. Bakgrunnen var en bekymring fra kringkastingssjef Kaare Fostervoll for de «mangeartede problemene som knytter seg til samenes sosiale og kulturelle stilling i vårt land». Komiteen utredet og kom med konkrete forslag av økonomisk og kulturell art, samt helsesituasjonen og boligforhold. Dette var nybrottsarbeid, og den 89 sider lange rapporten var ny lesning for mange.

Ole Magnus Rapp

Bly

Tromsø kommune, som sliter økonomisk og er på Robek-lista, har prøvd å vri seg unna, men Statsforvalteren har bestemt. Kommunen som grunneier er pålagt å rydde opp i blyforurenset grunn på den nå nedlagte skytebanen i Tromsdalen. Skytebanen ble stengt for et år siden, og planen for opprydding må være klar før 15. desember i år. Siden 1950-årene har skytebanen vært i aktiv bruk, og man antar at mange tonn bly nå ligger lagret i sedimentene. Problemet er at små bekker nå bringer forurenset vann med seg. Bly, som er et helseskadelig tungmetall, blir målt i et stort område, også rundt skytebanen. Kommunen ønsket først at Forsvaret skulle ta ansvaret, ettersom de benyttet banen for lenge siden.

Ole Magnus Rapp