EUs informasjonskrig

EU vil la halvstatlige organer kontrollere informasjonsstrømmen for å «beskytte oss mot desinformasjon».

Jan R. Steinholt, politisk rådgiver i Nei til EU8. juni 2018

HERSKETEKNIKKER: Den ene blir beskyldt for å ha sørget for både Brexit og at Trump ble valgt. Den andre har lansert et lovforslag om å begrense visse typer medieinnhold i valgkampperioder. Nå vil EU gå inn og avgjøre hva som er «fake news», skriver Jan R. Steinholt. FOTO: STEPHANE DE SAKUTIN, AFP/NTB SCANPIX STEPHANE DE SAKUTINHERSKETEKNIKKER: Den ene blir beskyldt for å ha sørget for både Brexit og at Trump ble valgt. Den andre har lansert et lovforslag om å begrense visse typer medieinnhold i valgkampperioder. Nå vil EU gå inn og avgjøre hva som er «fake news», skriver Jan R. Steinholt. FOTO: STEPHANE DE SAKUTIN, AFP/NTB SCANPIX STEPHANE DE SAKUTIN

Personvernforordningen fra EU (GDPR) trådte i kraft 25. mai. Stortinget vedtok samtidig en ny personopplysningslov der GDPR etter hvert vil inngå som del av EØS-avtalen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Når en samlet arbeids­ta­kerside i oljenæ­ringen er bekymret for HMS-ut­vik­lingen, bør det tas på alvor.

Kunstig intel­ligens er et inef­fektivt redskap som bruker enorme mengder strøm på problemer vi allerede kunne løse.

Tre store rettssaker de siste årene har vist omfanget av sexin­du­strien i Norge. Hvorfor skriver ikke mediene mer om dem?

Når en samlet arbeidstakerside i oljenæringen er bekymret for HMS-utviklingen, bør det tas på alvor.

Kunstig intelligens er et ineffektivt redskap som bruker enorme mengder strøm på problemer vi allerede kunne løse.

Tre store rettssaker de siste årene har vist omfanget av sexindustrien i Norge. Hvorfor skriver ikke mediene mer om dem?