«Vi kommer ned igjen ved Sankthans» sier jeg til naboene på hytta. Selv om denne merkedagen ikke lenger feires av så mange som før, er den stadig et viktig referansepunkt i vår felles kalender. Blant annet markeres nå begynnelsen på skoleferien over det ganske land, noe som vitner om en innforståtthet det i realiteten tar århundrer å bygge opp. Om cirka en måned begynner det å mørkne igjen. Det er noe vemodig over sommersolverv her opp i nord. Tidspunktet markerer både den lyseste natta i året men samtidig også at sola nå «snur» og at dagene heretter blir kortere og kortere. Man skal ikke ha bodd i lenge i Norge for at denne hendelsen røsker litt ekstra i hjerterøttene.
Vi må sørge for å skape høytider som inkluderer alle landets borgere.