Med andre ord

Grunnlovens ånd

Henrik Wergeland plantet frihetens tre for oss. Gir vi det nok næring?

Dagne Groven Myhren
FRIHETENS GARTNER: Henrik Wergeland var opptatt av å hindre uthuling av Grunnloven. Nå som norsk suverenitet igjen er på dagsordenen, må vi spørre om vi selv er flinke nok til å verne om denne ånden, skriver Dagne Groven Myhren. HENRIK WERGELAND, LITOGRAFI ETTER TAPT DAGUERREOTYPI UnspecifiedFRIHETENS GARTNER: Henrik Wergeland var opptatt av å hindre uthuling av Grunnloven. Nå som norsk suverenitet igjen er på dagsordenen, må vi spørre om vi selv er flinke nok til å verne om denne ånden, skriver Dagne Groven Myhren. HENRIK WERGELAND, LITOGRAFI ETTER TAPT DAGUERREOTYPI Unspecified

Da fedrene på Eidsvoll våren 1814 skapte en grunnlov basert på folkesuverenitet og maktfordeling, bestemte de også at det må kreves to tredjedels flertall for å endre Grunnloven. Det betyr at man må tenke seg grundig om før en grunnlovsendring vedtas.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Med andre ord

Kong harald v (1937–2026)

Han var det store vi – og gjorde det større, skriver Gudmund Hernes.

Essay

Autori­teten lå en gang i talen. I fem hundre år lå den i teksten. Nå er den muntlige kulturen tilbake, skriver Paul M. H. Buvarp.

Sigurd allern 80 år

Sigurd Allern har vært en lokal Gorbatsjov og en kommis­sarisk Klasse­kam­pen-redaktør. Først og fremst har han vært en populist, skriver Rune Slagstad.