Kommentar

Ut av skammekroken

Skamming: I tider med aukande ulikskap og veksande skam, kan kritikken invitere til fellesskap trass forskjellar.

Diskusjonar om litterær kvalitet kan gå hardt for seg. Men når Finn Iunker kallar bøkene til Ole Robert Sunde «grønnsaksprosa» (Vinduet 4/2017), Henning Hagerup brukar ord som «amatørmessig» og «Skam deg!» i debatt mot Tor Eystein Øverås (vagant.no), og Bernhard Ellefsen forkastar den samla kritikkproduksjonen til Atle Christiansen med éi setning (Aftenposten 9. mai), er vi forbi sakleg usemje og over i knallhard posisjoneringskamp. Mange finn dette underhaldande. Men når samtalen mellom litteratar får form av skamming, vert det ei påminning om kvifor retorikk for kvalitetsvurdering kan gjere såkalla «vanlege» lesarar skeptiske til kritikaren som smakspoliti.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.

Nærmere hundre ganger i året skal fotball­kom­men­ta­torer treffe riktig mellom folkelig jovialitet og journa­listisk integritet.