Nordisk råd

Hemmelige minner

Krigslitteratur: Krigens påvirkning går så langt. Derfor må vi fortsette å skrive om den.

SIRPA KÄHKÖNEN
DET UKJENTE: Forfatteren Väinö Linna åpnet rommet for å snakke om tapernes side i den finske borgerkrigen. Her fra en finsk oppsetning av Linnas «En ukjent soldat» («Tuntematon sotilas», 1954). FOTO: LEENA KLEMELÄ, WIKIMEDIA DET UKJENTE: Forfatteren Väinö Linna åpnet rommet for å snakke om tapernes side i den finske borgerkrigen. Her fra en finsk oppsetning av Linnas «En ukjent soldat» («Tuntematon sotilas», 1954). FOTO: LEENA KLEMELÄ, WIKIMEDIA

I Finland stilles det ofte spørsmål ved hvorfor man fortsatt må skrive om krigen. Da rettes kritikken gjerne mot dem som skriver om andre verdenskrig. I en offentlig diskusjon jeg deltok i for noen uker siden, ble det konstatert at det i Finland er blitt skrevet mer om borgerkrigen (1918) enn om vinterkrigen (1939–1940), som tradisjonelt anses som den viktigste og mest ukontroversielle av krigene våre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Hvem bør eie ressursene våre? Det er umulig å lese Johan Falkberget i dag uten å kjenne politisk vrede.

Kommentar

Få sjonglerer oldtida og samtida slik årets nobel­pris­vinnar Anne Carson gjer.

Nordisk råd

Noen ganger trenger vi en utenlandsk gjest til å minne oss om våre største verdier.