Nordisk råd

Hemmelige minner

Krigslitteratur: Krigens påvirkning går så langt. Derfor må vi fortsette å skrive om den.

SIRPA KÄHKÖNEN
DET UKJENTE: Forfatteren Väinö Linna åpnet rommet for å snakke om tapernes side i den finske borgerkrigen. Her fra en finsk oppsetning av Linnas «En ukjent soldat» («Tuntematon sotilas», 1954). FOTO: LEENA KLEMELÄ, WIKIMEDIA DET UKJENTE: Forfatteren Väinö Linna åpnet rommet for å snakke om tapernes side i den finske borgerkrigen. Her fra en finsk oppsetning av Linnas «En ukjent soldat» («Tuntematon sotilas», 1954). FOTO: LEENA KLEMELÄ, WIKIMEDIA

I Finland stilles det ofte spørsmål ved hvorfor man fortsatt må skrive om krigen. Da rettes kritikken gjerne mot dem som skriver om andre verdenskrig. I en offentlig diskusjon jeg deltok i for noen uker siden, ble det konstatert at det i Finland er blitt skrevet mer om borgerkrigen (1918) enn om vinterkrigen (1939–1940), som tradisjonelt anses som den viktigste og mest ukontroversielle av krigene våre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.