Kronikk

Fri som bonden?

Snart er frihet bare et slagord – bondeyrket blir underlagt et stadig strengere byråkratisk kontrollregime.

SVUNNEN TID? Drømmen om det frie og uavhengige bondeyrket er under press, skriver Ole-Jacob Christensen: Endeløse dokumentasjons- og rapporteringskrav gjør det stadig vanskeligere å drive smått og selvstendig. FOTO: NTB SCANPIX ScanpixSVUNNEN TID? Drømmen om det frie og uavhengige bondeyrket er under press, skriver Ole-Jacob Christensen: Endeløse dokumentasjons- og rapporteringskrav gjør det stadig vanskeligere å drive smått og selvstendig. FOTO: NTB SCANPIX Scanpix

Jeg ville dyrke mat, stelle jorda, skape min egen arbeidsplass. Jeg drømte om fuglesang, metemark og om å legge hodet inntil en solvarm kumage og suge til meg lukten av dyr, lyng og bjørk mens jeg hørte melkestrålen som plasket i bøtta. Dette var min bondedrøm. Andre har sin. Jeg tror vi uansett har til felles at vi ser på frihet og uavhengighet som noen av de viktigste kvalitetene ved bondeyrket. Vi tjener mindre enn de fleste andre, det kan være så som så med helgefri og ferier, og mange ganger kan det være tunge tak – men vi er vår egen herre. Vi står opp om morgenen og planlegger vår egen arbeidsdag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

De siste uten­lands­ke inves­to­rene trekker seg nå ut av det kon­kurs­boet Cuba er blitt. Ameri­ka­nerne plyndrer restene.

Et KI-våpen har trolig drept sivile i krig. Hva kan lille Norge gjøre med det? En god del, om vi vil.

Kunnskaps­ni­vået er på vei ned i skolen. Det er et resultat av en tera­peutisk pedagogikk som setter elevens følelser i sentrum.