Dagboka

Auau pair

Jens Kihl
  • Det er på tide å tenkje nytt rundt au pair-ordninga (eller aurdninga, som det kanskje burde heite). Det er ikkje mi oppgåve å fortelje folk kva slags yrke som er meir eller mindre velfungerande. Det er vel likevel sånn at vi ikkje har så mange andre bransjar der frivillige organisasjonar må etablere eigne hjelpesenter, eller der heile yrket ville forsvinne om nokon kom på å innføre vanleg løn. Det ser likevel ut til at Stortinget framleis vil halde si hand over au pair-ordninga. Då kan det vere på tide med ei reform, og her er mine framlegg:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Prisen for tro

Å holde seg med en folkekirke koster staten mellom to og tre milliarder i året. Å holde seg med et tros- og livssynsmangfold koster ytterligere en drøy milliard. Fra 1969 har vi hatt en ordning der tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kompenseres per medlem: Staten skal bruke like mye penger på hver registrerte humanetiker, katolikk, jøde, muslim med flere, som de bruker på hvert medlem av Den norske kirke. I fjor var stykkprisen 1554 kroner, ifølge avisa Vårt Land. Vårt Land meldte i går at siden 2021 er det ikke gjennomført et eneste tilsyn der inspektører har banka på dørene til tros- og livssynssamfunn for å sjekke bruken av statsstøtta. Men VG har gransket. I går meldte de at Høyre-politiker Mahmoud Farahmand, en sekulær ikke-praktiserende muslim, har vært ulovlig innmeldt i en moské i 30 år. Moskeen har mottatt mer enn 17.000 norske skattekroner for hans medlemskap. Tidligere har Oslo katolske bispedømme blitt dømt for bedrageri fordi de meldte inn uvitende personer med polskklingende navn i sitt trossamfunn. Nå melder VG og Vårt Land om liknende saker i moskeer, Buddhistsamfunnet og Hare Krishna-bevegelsen. Vil du sjekke om du er innmeldt i et trossamfunn uten ditt samtykke, har VG laget oppskrift du kan følge.

Åse Brandvold

Fårikål

I går var det fårikålens dag, og også i dag er det lov å ete fårikål. Det er som kjent Noregs nasjonalrett, trass i at ordet «får» ikkje er eit vanleg ord i norske dialektar. Arne Garborg meinte at lam-i-kål var eit betre omgrep og nytta det. Det seier kanskje noko om den norske matarven at våre nasjonalrettar er rettar som også er vanlege i andre land og dessutan ikkje særleg gamle. I 2014 svarte 45 prosent av nordmenn at dei såg på fårikål som nasjonalretten vår, medan 36 prosent svarte kjøtkaker. Variantar av begge deler finst i mange land. Då er det kulare med den islandske hákarlen, altså fermentert håkjerring. Det er håkjerring også i Noreg, og det er blant dei dyra som blir eldst.

Aleksander Åsnes

Solhatt

Nå går det mot mørkere tider, på konkret og metaforisk vis. For det første, helt konkret, er årets høstjevndøgn overstått. Det er det døgnet i september når dag og natt er like lange, på hele jorda. Og deretter, for oss som bor langt nord i verden, blir antallet timer med dagslys kortere, til dagene er helt ulidelig korte. Jevne forhold mellom sol og skygge er sjelden, og overskygges altså fort nok av den sedvanlige ujevnhet, også metaforisk. På nrk.no var den tidligere toppdiplomaten Terje Rød-Larsen i går avbildet. Han satt i solhatt, utenfor villaen han eier på øya Paxos i Hellas.

Frida Holsten Gullestad