DebattIdrett og kjønn

Den svake, skjøre kroppen

KVINNER I KAMP: Lyons norske stjernespiss Ada Hegerberg, her i en duell med Paris Saint-Germains tyske målvakt Ann-Katrin Berger. FOTO: FRANCK FIFE, AFP/NTB scanpix FRANCK FIFEKVINNER I KAMP: Lyons norske stjernespiss Ada Hegerberg, her i en duell med Paris Saint-Germains tyske målvakt Ann-Katrin Berger. FOTO: FRANCK FIFE, AFP/NTB scanpix FRANCK FIFE

Mailiss Solheim stiller 26. mars noen viktige spørsmål om «det svake kjønn i idretten», der hun kritiserer oppfatningen av kvinnekroppen som skjør. Det er et helt sentralt poeng. I 1974, før vi hadde vunnet kampen for kvinnelige deltakelse i Holmenkollstafetten, var følgende tekst politisk korrekt blant idrettsledere, trenere og journalister over 50 år: «Knallharde 1750-meters og 2100-meters etapper er vel heller ikke direkte for kvinner». Året før kunne vi lese i Aftenposten, som var sponsor for arrangementet: «Vi ønsker heller ikke at et arrangement som nu glir så godt og seiler i medvind, skal vi redusert eller ødelagt.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Rasisme

Pale­sti­nere skyves ut av antira­sismen

Når palestinere skyves ut av antirasismen i Klassekampens leder «Ukloke anklager», har Jo Røed Skårderud rett i det avgjørende: Det er uakseptabelt å omtale et forslag om å forby handel med varer fra folkerettsstridige israelske bosettinger som antisemittisk. Skårderud har også rett i at norske jøder er en liten og utsatt minoritet. Jødisk frykt og sorg skal tas på alvor, og ingen jøder skal holdes ansvarlige for Israels handlinger fordi de er jøder. Men det samme prinsippet må gjelde palestinere. De skal ikke gjøres ansvarlige som gruppe for antisemittisme, og palestinsk sorg, frykt og rettighetskamp kan ikke møtes med mistanke som utgangspunkt. Det prinsippet er fraværende både i Skårderuds tekst og i den offentlige samtalen. Det fraværet har politiske konsekvenser. Falske antisemittismeanklager mot boikott og sanksjoner hviler ikke på ingenting. De hviler på israelsk propaganda og antipalestinsk rasisme: den forhåndsstemplede forestillingen om palestinere som mistenkelige, voldelige eller kollektive trusler. Det er slik dehumanisering virker.

Fotball-vm

Nå følger tofta rompa!

Ro-ro-ro robåten! Da er det håp! Ikke bare om at den norske skuta skal stevne mot nye seire i VM. Kanskje kan supporterstuntet også føre til at det norske folk gjenoppdager robåten? Nå ligger det til rette. For nå følger tofta rumpa! Det er slutt på å gnikke hull i buksebaken. Rullesetet har entret tur-robåten, fiskerobåten og frakterobåten. Før var dette teknologi forbeholdt konkurranse-robåten. Med rullesetet får roeren brukt de største musklene i kroppen, de som ligger i rumpa og beina. Padleren kaster misunnelig blikk der han sakker akterut med beina låst i et pennal.

Sosiale medier

Alders­grensen skal treffe alle barn likt

Samfunnsdebattant Jasvinder Sadana kritiserer regjeringen for å skulle bruke verifiseringsløsninger som vil føre til et sosialt skille med hensyn til hvilke barn som får tilgang til sosiale medier. Men de tekniske løsningene Sadana skisserer, har ikke vært oppe til diskusjon. Dessuten er hele poenget at den lovpålagte aldersgrensen skal treffe alle barn likt. La oss være tydelige – det kommer en aldersgrense. Den skal håndheves. Den tekniske løsningen skal være trygg og tilgjengelig, og alle som oppretter en konto i sosiale medier skal måtte verifisere at de er over aldersgrensen. Arbeiderpartiet ønsker en barndom der barn får være barn. Der lek, vennskap og hverdag ikke blir overtatt av algoritmer og skjermer.