DebattKonspirasjonsteorier

Politiske hundefløyter

VET DE HVA DE GJØR? Sylvi Listhaug nører opp under et livsfarlig hat mot Arbeiderpartiet, skriver Wegard Harsvik. FOTO: NTB SCANPIX Skjermdump FacebookVET DE HVA DE GJØR? Sylvi Listhaug nører opp under et livsfarlig hat mot Arbeiderpartiet, skriver Wegard Harsvik. FOTO: NTB SCANPIX Skjermdump Facebook

«Først var ordet. Så smalt det», skriver sentralstyremedlem i AUF Ronja Breisnes, i en av de mange sterke tekstene fra de siste ukene. Hun er en av flere som ber om at språkbruken i det offentlige ordskiftet dempes. Og om at hatet mot Arbeiderpartiet tas på alvor. Det finnes nemlig et omland der ute, som mener at Norge under det marxistiske Arbeiderpartiet har vært et skjult diktatur i etterkrigstiden. At russisk etterretning er de som reelt trekker i trådene. De tror at Regjeringen Nygaardsvold begikk et statskupp i 1939, og mener at Arbeiderpartiet bevisst ødelegger verdier i det norske samfunnet, blant annet kjernefamilien. Stoltenberg er en jøde med kontakter i Russland. Hadia Tajik er en del av et muslimsk komplott. Mange tusen mennesker deltar i spredning av disse ideene gjennom sosiale medier, og av dem er det tusenvis som nærer et «livsfarlig hat» mot Arbeiderpartiet, skriver medieviteren og konspirasjonsforskeren John Færseth i boka «Konspiranoia».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Klima

Hva klimarea­lis­tene mener

Forsker Frans-Jan Parmentier forsøker i et langt innlegg i Klassekampen å koble såkalte klima­fornektere til høyrepopulisme. Da begår han en vanlig feil, som han også gjør i sine resonnementer. Her er hva vi klimarealister mener. 1) Klimaendringene er reelle og benektes ikke. Men hvor kraftige og hvor langvarige de er, er det ingen som vet. Uansett er det liten grunn til å kalle det for en klimakrise. 2) Det er ikke bevist ved ekte forsøk at klimaendringene skyldes utslipp av gasser. Klimaet er «et kaotisk system» (sitat IPCC) og lar seg ikke modellere.

Tros- og livssynssamfunnn

Stats­støt­te uten gråsoner

Gyrid Gunnes skriver klokt om statsstøtte til tros- og livssynssamfunn 13. august. Primært er jeg imot all form for statlig støtte til livssynssamfunn, sekundært følger jeg Gunnes’ tankegang. Jeg har også alltid ment at man må skille mellom hva det er «lov» å tro på og praktisere, og hva som skal få støtte av staten. Når det gjelder det første, setter jeg religions- og livssynsfriheten svært høyt. Men staten skal ikke være forpliktet til å støtte hva som helst, for å si det litt grovt – der må det finnes noen kriterier som samsvarer med samfunnets generelle og allment aksepterte verdier.

Utdanning

På tide å fase ut påbygg

Rekordmange unge søker yrkesfag – 55 prosent av søkerne til Vg1 har i år et yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske. Men midt i begeistringen over søkertallene snakker vi for lite om et mer ubehagelig spørsmål: Hvorfor har vi organisert yrkesopplæringen slik at en stor del av elevene tilbys en ordinær utgang før de blir fagarbeidere? Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 går direkte til påbygg. I helse- og oppvekstfag gjaldt det sist skoleår hele 49 prosent. Påbygg er med andre ord ikke en liten sikkerhetsventil for noen få som har valgt feil. Det er blitt en hovedvei gjennom videregående opplæring for svært mange elever. Elevene gjør ikke noe galt. For den enkelte kan det være helt rasjonelt å velge påbygg.