Album

Synger for kråka

Gundelach: Elektronisk pop med hjertet utenpå skjorta, og bred appell.

SKYBERT: Elektroniske, men luftige og ofte også analogt eller endog akustisk varme lydlandskaper preger Gundelachs pertentlige pop-produksjoner, med et melankolsk blikk opp mot skyene. FOTO: FREDRIK HARPER SKYBERT: Elektroniske, men luftige og ofte også analogt eller endog akustisk varme lydlandskaper preger Gundelachs pertentlige pop-produksjoner, med et melankolsk blikk opp mot skyene. FOTO: FREDRIK HARPER

Gundelach

Baltus

UOK?

For en glede det kan være, å sette på en artist man ikke har et veldig nært forhold til, og umiddelbart få fot. «Hvorfor har ingen fått meg til å høre mer på dette før?!» Tenker jeg, og rister på hodet av vennene mine. Før selvinnsikten siger inn og jeg heller begynner å riste på hodet av meg selv. For jo da, Kai Gundelach ble jo nominert til årets popsolist til Spellemann, og har blitt rost for både sin debut-ep og sine konserter (stadig oftere utsolgt).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Brown Wimpenny

Long Live Brown Wimpenny

Engelsk folk med ambisjoner.

Tierra Whack

Whack’s Museum

Tierra Whack rapper mer, og bedre.

Beth Orton

The Ground Above

Beth Orton formidler noe av den samme håpefulle sørgmodigheten som Nick Cave.