Phil Elverum: En sorg med flere sider i den søte ettertid.
Now Only
P.W. Elverum & Sun
En kvinne dør av kreft. Hun er bare 35 år, og etterlater seg et lite barn og en mann. Mannen er musiker. Han lager musikk av tapet, sorgen. Musikken gjør suksess, roses av kritikere og sender mannen ut på konsertscener og turné. Så lager han mer musikk, om livet i sorgen, livet som fortsatte, minnene om den som ble borte og den mulige meningen i å gjøre kunst av det hele.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.