Opera

Den store galskapen

Nye takter i Bjørvika: Første produksjon under den nye sjefen Miskimmon.

Magnus Andersson
DANSK LUCIA: Henriette Bonde-Hansen, som Lucia, har en nydelig og vakker klang, men mangler litt volum på stemmen.FOTO: ERIK BERG DANSK LUCIA: Henriette Bonde-Hansen, som Lucia, har en nydelig og vakker klang, men mangler litt volum på stemmen.FOTO: ERIK BERG

«Lucia di Lammermoor»

Gaetano Donizetti, Salvatore Cammarano

Album

David Alden (regi), Dalia Stasevska (dir.), Henriette Bonde-Hansen (Lucia), Yngve Søberg (Enrico), Ivan Magrì (Edgardo)

«Lucia di Lammermoor» er den første produksjonen som den nye operasjefen i Oslo, Annilese Miskimmon, har programmert. Selv om den neppe er signifikant for alle hennes kommende forestillinger, bærer den en vesentlig symbolverdi. Kanskje kunne man ønsket at den første forestillingen var en originalproduksjon for Den Norske Opera & Ballett, men fordelen med en leieproduksjon fra English National Opera er at vi kan få se hva som beveger seg i den store operaverden. I alle fall hva som beveget seg i 2008, som var da David Aldens regi hadde premiere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.