Opera

Den store galskapen

Nye takter i Bjørvika: Første produksjon under den nye sjefen Miskimmon.

DANSK LUCIA: Henriette Bonde-Hansen, som Lucia, har en nydelig og vakker klang, men mangler litt volum på stemmen.FOTO: ERIK BERG DANSK LUCIA: Henriette Bonde-Hansen, som Lucia, har en nydelig og vakker klang, men mangler litt volum på stemmen.FOTO: ERIK BERG

«Lucia di Lammermoor»

Gaetano Donizetti, Salvatore Cammarano

Album

David Alden (regi), Dalia Stasevska (dir.), Henriette Bonde-Hansen (Lucia), Yngve Søberg (Enrico), Ivan Magrì (Edgardo)

«Lucia di Lammermoor» er den første produksjonen som den nye operasjefen i Oslo, Annilese Miskimmon, har programmert. Selv om den neppe er signifikant for alle hennes kommende forestillinger, bærer den en vesentlig symbolverdi. Kanskje kunne man ønsket at den første forestillingen var en originalproduksjon for Den Norske Opera & Ballett, men fordelen med en leieproduksjon fra English National Opera er at vi kan få se hva som beveger seg i den store operaverden. I alle fall hva som beveget seg i 2008, som var da David Aldens regi hadde premiere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.