Dagboka

Cuttings

Jens Kihl
  • Det går for tida ein debatt om frisørkjeda Cutters. Dei sel hårklipp til 299 kroner, same kva kjønn du har. Du treng ikkje tinge time, klippen tek 20 minutt og du treng ikkje betale for hårvask. Perfekt? Det synst ikkje alle. NHO gjekk i vinter ut og kravde at det skulle vere forbode å tilby klipp utan hårvask. Ettersom eg lever etter slagordet «inkje menneskeleg er meg framand», tok eg turen til Cutters.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Fuks

Bruk av språkmodeller og annen kunstig intelligens til å skrive eksamener har blitt et veletablert problem for utdanningsinstitusjoner. Stadig flere universiteter bytter ut hjemmeeksamen med muntlige forsvar og skoleeksamener for å minimere sjansene for at studentene blir intet mindre enn en avsender av et generert innhold. Men når varuniversitetene sist i stand til å garantere det? For noen år siden skrev The New York Times om en voksende og lukrativ industri i Kenya. Unge arbeidsledige kenyanere skrev universitetsoppgaver på bestilling av velstående studenter ved de beste universitetene i USA, Storbritannia og Australia. Disse betalte skyggeforfatterne skrev avanserte akademiske tekster om emner de aldri på forhånd har hørt om. Arbeidet betalte godt, over fem ganger hva de ville tjent i det lokale arbeidsmarkedet.

Sol Simona Nag

KI

Det er mykje som er irriterande med VG. Til dømes at dei under koronapandemien insisterte på å kalle korona for corona. Sjølv om ordet har stått i norske ordbøker lenge, og har sams opphav med det norrøne krúna. No insisterer dei på å skrive AI. Og dei skriv mykje rart om det. Kommentator i VG Astrid Meland skreiv i ein kommentar i går at den delvis KI-genererte boka til filosof Lars Svendsen verka heilt ok då ho bladde igjennom henne. Sjølv tykkjer eg at bruken til Svendsen framstår som eit tillitsbrot mot forlag og lesarar, men også som unødvendig. Eg brukar kunstig intelligens fleire timar kvar dag og er spent på korleis teknologien kjem til å utvikle seg.

Aleksander Åsnes

Davvi

Energidepartementet overkjører sin egen fagetat Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og krever at konsesjonssøknaden om vindkraftverket Davvi i Finnmark må behandles på nytt. Avgjørelsen fører til jubel hos selskapet Grenseland AS, som planlegger utbygging, og NHO, som er blant de som ønsker økt kraftutbygging i Finnmark. Davvi, på nordsamisk «nord», er planlagt sør i Lebesby, og krever et areal på 63 kvadratkilometer, cirka en femtiendedel av kommunens størrelse. Selskapet har finske ST1 som hovedeier, og planlegger å investere åtte milliarder kroner i et anlegg som kan ha inntil 160 vindturbiner. NVE avslo i januar i år konsesjonssøknaden, uten høring. De mente en slik utbygging ville bli en for stor belastning på naturen, samisk kultur og reindrift. Grenseland AS anket avgjørelsen, og nå er det klart at Energidepartementet mente saksbehandlingen var feil. Folkeaksjonen mot Davvi reagerer sterkt, blant annet fordi saksbehandlingsfeil ikke er nevnt i departementets avgjørelse, kun at «departementet har andre vurderinger». Davvi er omstridt.

Ole Magnus Rapp