Festivalrapport

Larmen lever

Bylarm 2018: Tre tettpakka døgn med talent på løpende bånd, med høydepunkter fra fjern og nær. Ja, mest nær – egentlig.

BYLARM 2018: Med spotlighten på Halie, «årets Sigrid» – men samtidig ikke.ALLE FOTO: TOM HENNING BRATLIE BYLARM 2018: Med spotlighten på Halie, «årets Sigrid» – men samtidig ikke.ALLE FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Det er et mildt sagt myldrende musikkliv i oslogatene disse dagene, så å si umulig å ta seg en kopp kaffe uten å gå rett inn i en bergensrapper eller en bassist fra Færøyene eller belgiske blackpackere med kurs for Bylarm Black. Vi har ikke engang rukket å få hentet ut delegatpasset før vi har gått glipp av (i rask rekkefølge): gratis suppe og akustisk konsert med Moddi på kaffebar, karriereoppsummerende prat med Maj Britt Andersen, Nordic Music Prize-utdelingen til Susanne Sundfør, «Tacolarm» på Warner-kontoret ... og sikkert mye mer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.