Solveig Aareskjold
Jentekraft
I 1798 gav den engelske presten Thomas Malthus ut boka «An Essay on the Principle of Population», der han hevda at folketalet i verda kom til å auka ukontrollert, i motsetnad til matvareproduksjonen, som aldri kunne halda følgje.
På den tida fanst det mindre enn ein milliard menneske. No er me åtte milliardar, og sjølv om det er mange som svelt, er det samla sett meir enn nok mat til alle. Det er eit fabelaktig vitnemål både om yteevna til den dyrka jorda og den menneskelege evna til nyskaping. Hadde det ikkje funnest andre problem, kunne me trygt halde fram i same spor.
Men som kjent har folkeauken kosta dyrt for natur og klima. I tillegg har den politiske og kulturelle utviklinga stagnert. Det går til atters med demokrati og menneskerettar, og særleg det afrikanske fødselsoverskotet har ført til slik masseflukt mot nord at ein kunne tru at målet var å fylla Middelhavet med menneskeleg biomasse, slik at dei overlevande kunne koma seg tørrskodde til Europa.
Siste nytt er at dei britiske styresmaktene vil senda asylsøkjarane til Rwanda, som er overbefolka frå før og dessutan eit diktatur.
