Hvordan definere en menneskelig ressurs?
I Klassekampen i går snakker lederen av Mangfoldhuset i Trondheim om de tyrkiske flyktningene som kommer til Norge. Ahmet Karais: «De kommer som leger, som universitetslærere, journalister og så videre.» På denne bakgrunn konkluderer han med at de vil bli en ressurs for landet.
Allerede abonnent? Logg inn
Tallet er 22.000.000.000.000. Eller 22 tusen milliarder, eventuelt 4 millioner kroner på hver nordmann. Vår felles formue, og det er faktisk på sin plass å sende noen takkens tanker til politikerne som i sin tid fant opp Oljefondet. Det fins nok av eksempler på statlige formuer som er sølt bort i korrupsjon og vanvittig luksus for overklassen. Men før vi veit ordet av det, kan hele pengebingen forsvinne – som dugg for sola! I hvert fall om vi skal tro sjefen for butikken, Nicolai Tangen. «Det fins ingen eksempler på at denne typen fond ikke har gått tapt», kan han fortelle – og man behøver slett ikke være spåkone for å skjønne at han har rett. Vi sitter nemlig ikke akkurat på håndfaste kronjuveler. Så godt som alt vi eier og har er investert i aksjer, og aksjer? Ja, de kan vitterlig omgjøres til verdiløse papirer før du rekker å si en million.
Arild RønsenUttalelsen gikk litt under radaren, men det er mange år siden Mímir Kristjánsson mente at venstresida trengte et populistisk parti. Men er ikke populisme en vederstyggelighet i politikken? Oppskrift på uansvarlig vingling? Uten tanke på de lange perspektivene? Så lenge jeg kan huske, er populisme blitt betrakta som et skjellsord. Noe Fremskrittspartiet driver med, og alle – i hvert fall vi på venstresida – veit at den politikken ikke henger sammen. Den betyr evig sjampanjefest i Holmenkollåsen og smalhans for folk flest. Det er i og for seg riktig – men skyldes det at politikken er populistisk? Når jeg tenker meg om – kalte ikke en av SVs grunnleggere, Ottar Brox, seg for populist, tidlig på 70-tallet? «Folket mot makteliten», mener jeg å huske – og det kan da umulig være negativt for et sosialistisk parti å være populært blant folk flest? Jeg tenker på dette nå som Rødt holder døra åpen for å bryte den hellige budsjettavtalen – stemme sammen med Senterpartiet og høyresida for å opprettholde kuttet i bensin- og dieselavgiftene. Marie Sneve Martinussen sier at Rødt er opptatt av å «finne løsninger som vil gjøre det billigere og bedre å leve i Norge».
Arild RønsenI kjølvannet av terrorangrepet i Berlin vil Unge Venstre stoppe støtta til organisasjoner som ikke etterlever «liberale, norske verdier». Det fins en mye enklere og bedre løsning: Stopp all offentlig støtte til alle tros- og livssynssamfunn. Vi snakker om mye penger, rundt regna fem milliarder i året – og pengestrømmen blir ikke mindre av at Den norske kirke mister medlemmer hvert eneste år. Jo færre medlemmer DNK har, jo større blir støtta til alle andre trossamfunn – i fjor 1554 kroner per medlem. Utafor DNK er Human-Etisk Forbund overlegent størst, og fikk i fjor 217 offentlige millioner. Fra tid til annen blir nedsatt bensinavgift regna om i antall sjukepleiere. Det blir helt feil, for lønna til sjukepleiere skal heldigvis utbetales årlig, mens subsidiert diesel er en tidsavgrensa affære. Med støtta til tros- og livssynssamfunn er det annerledes.
Arild Rønsen