Kronikk

Ei ordbok for folket?

Radikale – men velbrukte – bokmålsformer glimrer med sitt fravær i Det norske akademis ordbok.

RETT NAVLA? En ordbok – boken er eneste bøyningsform oppgitt i den nye ordboka til Det Norske Akademi. Her fra lanseringen, med Akademiets preses Nils Heyerdahl og kulturministeren. FOTO: BERIT ROALD, NTB scanpix Roald, BeritRETT NAVLA? En ordbok – boken er eneste bøyningsform oppgitt i den nye ordboka til Det Norske Akademi. Her fra lanseringen, med Akademiets preses Nils Heyerdahl og kulturministeren. FOTO: BERIT ROALD, NTB scanpix Roald, Berit

Nå i januar er Det Norske Akademis ordbok (NAOB) lansert, og det er gode grunner til å feire at det kommer ei stor ordbok for bokmål. Orda våre og språket vi bruker er en del av den immaterielle kulturarven. Språket, i alle sine underlige fasetter, må vernes og pleies som en verdifull gjenstand, samtidig som det lever sitt helt eget liv gjennom deg og meg. Å gå inn i et ordboksverk er som å åpne ei skattkiste; bibetydninger, etymologi og historie åpenbarer seg og gir dybde og bredde til ord og uttrykk vi i det daglige kanskje tar for gitt. NAOBs redaksjon har gjort et formidabelt dokumentasjonsarbeid, og i dette verket får vi språkbrukere brei kjennskap til ord og uttrykk som ikke er dokumentert tidligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det er stor fare for at Sør-Sudan er på vei inn i full borgerkrig. Norge har et spesielt ansvar for å beskytte de demo­kra­tiske prosessene.

Det ligg kraft og samhald i lokal mobi­li­se­ring. Men kor mykje kan ei lita bygd orke å stå imot?

Er vi på kurs mot krig i Asia?