Kronikk

Ei ordbok for folket?

Radikale – men velbrukte – bokmålsformer glimrer med sitt fravær i Det norske akademis ordbok.

RETT NAVLA? En ordbok – boken er eneste bøyningsform oppgitt i den nye ordboka til Det Norske Akademi. Her fra lanseringen, med Akademiets preses Nils Heyerdahl og kulturministeren. FOTO: BERIT ROALD, NTB scanpix Roald, BeritRETT NAVLA? En ordbok – boken er eneste bøyningsform oppgitt i den nye ordboka til Det Norske Akademi. Her fra lanseringen, med Akademiets preses Nils Heyerdahl og kulturministeren. FOTO: BERIT ROALD, NTB scanpix Roald, Berit

Nå i januar er Det Norske Akademis ordbok (NAOB) lansert, og det er gode grunner til å feire at det kommer ei stor ordbok for bokmål. Orda våre og språket vi bruker er en del av den immaterielle kulturarven. Språket, i alle sine underlige fasetter, må vernes og pleies som en verdifull gjenstand, samtidig som det lever sitt helt eget liv gjennom deg og meg. Å gå inn i et ordboksverk er som å åpne ei skattkiste; bibetydninger, etymologi og historie åpenbarer seg og gir dybde og bredde til ord og uttrykk vi i det daglige kanskje tar for gitt. NAOBs redaksjon har gjort et formidabelt dokumentasjonsarbeid, og i dette verket får vi språkbrukere brei kjennskap til ord og uttrykk som ikke er dokumentert tidligere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Verden omstiller seg, mens Norge lot Morrow gå konkurs. Men vi kan ikke si nei til omstilling og samtidig ja til mer velferd.

For meg, som jødisk, vekker det stor frykt når det tegnes hake­kors i nabo­laget

Santa Marta-koa­li­sjonen for utfasing av fossile brensler kan gi det norske olje­­eventyret en uventet lykkelig slutt. Om vi vil.