Det egentlige 1968

1968 skildres ofte som et akademisk opprør. Men mye skjedde utenfor universitetene, som satte varige spor.

Tore Linné Eriksen25. jan. 2018

DET ANDRE 1968: Folkeavstemninga om norsk medlemskap i EEC/EF/EU i 1972 var kanskje det «egentlige» 1968 i vårt land, skriver Tore Linné Eriksen. Her fra demonstrasjonstog mot EEC i Oslo i 1971. FOTO: NTB SCANPIX NTBDET ANDRE 1968: Folkeavstemninga om norsk medlemskap i EEC/EF/EU i 1972 var kanskje det «egentlige» 1968 i vårt land, skriver Tore Linné Eriksen. Her fra demonstrasjonstog mot EEC i Oslo i 1971. FOTO: NTB SCANPIX NTB

Ved inngangen til 2018 har norske medier oppdaget at det er 50-årsmarkering for 1968. NRK har levert en serie med Ekko-innslag, og Klassekampen trekker fram hasjrøykende anarkister og seinere AKP-ere som typiske «sekstiåttere».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Ryktet om nyli­be­ra­lismens død er betydelig overdrevet, skriver Ola Innset.

Hva ville Alexander Kielland tenkt om situa­sjonen i dag for velferds­staten, som han med sin penn var med på å bygge opp? spør Thorvald Steen.

En «mission critical talent expert» ville rekruttere meg til «liaison officer» for et datasen­ter­selskap i Glom­fjor­den. Hvorfor det? spør Nils Harley Boisen.

Ryktet om nyliberalismens død er betydelig overdrevet, skriver Ola Innset.

Hva ville Alexander Kielland tenkt om situasjonen i dag for velferdsstaten, som han med sin penn var med på å bygge opp? spør Thorvald Steen.

En «mission critical talent expert» ville rekruttere meg til «liaison officer» for et datasenterselskap i Glomfjorden. Hvorfor det? spør Nils Harley Boisen.