Mer en periode og en tilstand enn en sjanger. Og om punken var en skogbrann, så var post-punk alt det som kunne spire og gro i dens askejord. Ja, post-punken var mulighetenes lekegrind: mangfoldig og inklusiv, eksperimentell og livlig, og langt mindre macho enn forløperen, selv om den sprang ut av den samme verden. Så selvsagt hadde den i seg mye av den samme energien, født som den var av de samme bekymringene og den samme misnøyen. Det er kanskje derfor naturlig at kreative outsidere også i dag finner inspirasjon og utveier i post-punkens arv. Der ligger det muligheter til å med knyttet neve få utløp for politiske og personlige frustrasjoner og samtidig hive seg inn i livsbejaende dans.
Dans til musikken: Den med taggete og hektende gitarer.
Kledelig keitete
