«Jeg har vært flyktning, gjest, emigrant og immigrant,» fortalte Helga Hernes i «Fremmed i Norge» (1982). Mot slutten av andre verdenskrig ble hun og hennes familie fordrevet fra sine hjem i Vest-Preussen (den gang Tyskland, nå Polen) til Bayern. Familien hørte til Berlins borgerskap, den dannelsesborgerlige fløy – moren var lege, faren offiser. Sin universitetsutdannelse fikk hun i USA og ble amerikansk statsborger. Doktorgraden tok hun på en studie om fellesskapsbegrepet i internasjonal rett og politikk ved Johns Hopkins University, hvor hun traff Gudmund Hernes. De giftet seg i 1969 og flyttet året etter til Bergen, hvor eksiltyskeren ankom dagen før 17. mai. (De ble skilt i 1978.) Hun følte seg lenge som en fremmed. Hennes egen generasjon møtte henne med skepsis fordi hun var amerikaner og USA førte krig i Vietnam, mens foreldrene til hennes samtidige var skeptiske fordi de husket den tyske okkupasjonen.
Brobyggeren Helga Hernes ga den opposisjonelle kvinneforskningen reformativ kraft. I dag fyller hun 80 år.
Statsfeministen
