Ved veis ende

Kornmoglansen

Kornmoglansen er lyset fra lyn langt borte på himmelen seine høstkvelder. Du hører ikke torden. Du ser bare lys. Odvar Nordli skriver sjøl fra 1930-tallet og sin barndom i boka «Vi så kornmoglansen: om drøm og hverdag» at «i guttefantasien var kornmoflammen noe som fortalte om det nye som sprengte seg fram. Det lyste opp i høstkvelden.» Han beskriver videre det som er så typisk for hans politiske virke: To arbeidsgutter på veg hjem etter en hard arbeidsdag i potetåkeren i et klassedelt samfunn. Han trekker linjer til de politiske utfordringer rundt gutta: lønn som fortjent, dele godene, sjøleid jord, skolegang, alderstrygd, krig i Spania og kampen mot fascismen i Italia og Tyskland. I lyset av kornmoglansen er det forståelig at han ga uttrykk for å ha «medfødt angst for arbeidsledighet».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Teater

Allereie på 1960-talet meinte arran­gø­rane på Stiklestad at manuset til «Spelet om Heilag Olav» var for dårleg. Er det ikkje på høg tid å gjere noko med det?

Vestbredden

Boset­ter­volden på Vest­bred­den økte kraftig denne helga, samtidig som Israel utvider okku­pa­sjonen. En palestinsk menneske­ret­tig­hets­forsker beskriver utvik­lingen som en ny «kata­strofe».

Horisont

Drivstoff­krisa endrer russernes hverdag og holdninger.