En løsning på lærerknipa

For å hindre lærermangel må partiene inngå et forlik og plassene på lærerutdanningen fylles opp.

Karl Øyvind Jordell, professor, Universitetet i Oslo2. jan. 2018

Skolelys: I 2022 kan vi komme til å mangle cirka 10.000 lærere som følge av fem vedtak gjort siden 2005. Nå må partiene sette seg sammen og spørre seg hvilke vedtak som bør gjøres om, skriver forfatteren. Her fra en 7.-klasse på Eiksmarka skole i Bærum. Foto: Christopher Olssøn Christopher OlssønSkolelys: I 2022 kan vi komme til å mangle cirka 10.000 lærere som følge av fem vedtak gjort siden 2005. Nå må partiene sette seg sammen og spørre seg hvilke vedtak som bør gjøres om, skriver forfatteren. Her fra en 7.-klasse på Eiksmarka skole i Bærum. Foto: Christopher Olssøn Christopher Olssøn

Like før stortingsvalget ble det fra Arbeiderpartiet antydet at man burde søke å komme fram til et utdanningspolitisk forlik. Det er uklart for meg hva et slikt forlik skulle omfatte. Men den senere utvikling, herunder budsjettforliket mellom KrF og regjeringen, hvor KrF fikk gjennom en lærernorm, aktualiserer spørsmålet om et bredere forlik angående lærerdekning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Tre store rettssaker de siste årene har vist omfanget av sexin­du­strien i Norge. Hvorfor skriver ikke mediene mer om dem?

Alle snakker om guttene – men hva med jentene som faller utenfor?

Selv om første runde med grønn indu­stri­satsing gikk skeis, er behovet for omstilling større enn noen gang. Norge må ta grep om utvik­lingen.

Tre store rettssaker de siste årene har vist omfanget av sexindustrien i Norge. Hvorfor skriver ikke mediene mer om dem?

Selv om første runde med grønn industrisatsing gikk skeis, er behovet for omstilling større enn noen gang. Norge må ta grep om utviklingen.