Kringla Heimsins

Syslemenn som statens skurker

Syslemenn har blitt framstilt som et råttent ledd i den gammelnorske staten. Men stemmer det at de bare tjente egne interesser?

Hans Jacob Orning, professor i eldre historie
Skatt: Syslemenn ble beskyldt for å fare fram så hardt at de ødet landet når de krevde inn skatter for kongen. Men bøndene ville bare styres etter lov og rett så lenge det tjente deres interesser, skriver Hans Jacob Orning. Her er et noe anakronistisk maleri av Pieter Brueghel den yngre. Pieter Brueghel, «Betaling av skatten», cirka 1617. Skatt: Syslemenn ble beskyldt for å fare fram så hardt at de ødet landet når de krevde inn skatter for kongen. Men bøndene ville bare styres etter lov og rett så lenge det tjente deres interesser, skriver Hans Jacob Orning. Her er et noe anakronistisk maleri av Pieter Brueghel den yngre. Pieter Brueghel, «Betaling av skatten», cirka 1617.

I 1976 skrev den norske historikeren Andreas Holmsen en artikkel kalt «Sentrum og periferi», der han konkluderte med at Norge i høymiddelalderen var en stat der idealet om den kristne, rettferdige konge ikke var langt unna å bli realisert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Frankrike

Nasjonal Samling og Marine Le Pen venter på en dom som kan avgjøre alt

Bøker

Forlaget Solum Bokvennen er reddet

Medier

Etter at de avsluttet samar­beidet med kritiker Thula Kopreitan, har NRK ingen som tar poesien på alvor, mener Preben Jordal.