Kringla Heimsins

Syslemenn som statens skurker

Syslemenn har blitt framstilt som et råttent ledd i den gammelnorske staten. Men stemmer det at de bare tjente egne interesser?

Hans Jacob Orning, professor i eldre historie18. des. 2017

Skatt: Syslemenn ble beskyldt for å fare fram så hardt at de ødet landet når de krevde inn skatter for kongen. Men bøndene ville bare styres etter lov og rett så lenge det tjente deres interesser, skriver Hans Jacob Orning. Her er et noe anakronistisk maleri av Pieter Brueghel den yngre. Pieter Brueghel, «Betaling av skatten», cirka 1617. Skatt: Syslemenn ble beskyldt for å fare fram så hardt at de ødet landet når de krevde inn skatter for kongen. Men bøndene ville bare styres etter lov og rett så lenge det tjente deres interesser, skriver Hans Jacob Orning. Her er et noe anakronistisk maleri av Pieter Brueghel den yngre. Pieter Brueghel, «Betaling av skatten», cirka 1617.

I 1976 skrev den norske historikeren Andreas Holmsen en artikkel kalt «Sentrum og periferi», der han konkluderte med at Norge i høymiddelalderen var en stat der idealet om den kristne, rettferdige konge ikke var langt unna å bli realisert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Syslemenn som statens skurker

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Ved en tilfeldighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjonalmuseets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.

I sin egen visjon for kunstig intelligens vil Kina gi teknologien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i amerikanske Open AI.

Håkon Kolmannskog går fra Samlaget til landets største forlag. Der lover han å utgi skarpe debattbøker – og bøker om strikking.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Ved en tilfel­dighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjo­nal­mu­seets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.

I sin egen visjon for kunstig intel­ligens vil Kina gi tekno­lo­gien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i ameri­kanske Open AI.

Håkon Kol­mann­skog går fra Samlaget til landets største forlag. Der lover han å utgi skarpe debatt­bøker – og bøker om strikking.

Ved en tilfeldighet ble et 1600-talls stilleben av Clara Peeters oppdaget i Nasjonalmuseets magasin. – Jeg turte ikke si det høyt, forteller kurator Cynthia Osiecki.

I sin egen visjon for kunstig intelligens vil Kina gi teknologien til folket. Den kinesiske visjonen framstår som et «dystopisk helvete», mener Dean Ball i amerikanske Open AI.

Håkon Kolmannskog går fra Samlaget til landets største forlag. Der lover han å utgi skarpe debattbøker – og bøker om strikking.