«All kultur er dyrken, først og fremst av jord», heter det i Bondesangen, og selv om vi for tiden forsøker å leve av «plast og syntetisk mat», er det all grunn til å rope varsko for den jorda som skal brødfø oss i framtida. Jordvern er ikke bare et spørsmål om å droppe asfalteringen – bare det er jo vanskelig nok for de fleste kommunepolitikere, veiingeniører og byplanleggere – men like mye om å dyrke den jorda som er igjen, slik at den ikke blir ødelagt. Vi må innse det paradokset at bønder er en like stor trussel mot matjorda som Veivesenet.
Industriell drift av matjorda er i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget vårt. På høy tid at vi stikker fingrene i jorda.
En ny jordbruksrevolusjon
