I sitt tilsvar den 5. september fortsetter Kristin Clemet og Marius Doksheim å argumentere for at vi strengt tatt ikke har et problem med økt ulikhet i Norge, samtidig som de hevder å ha de beste løsningene på problemet. Denne spagaten burde gi Civita visse troverdighetsproblemer, men selv hevder de at det har med «nyanser» å gjøre. I seg selv er det selvsagt ikke noe galt med nyanser, men dette blir mer problematisk i forbindelse med Clemet og Doksheims forsikring om at «Civita mener ikke noe».