Samtidsruiner

Neonlysene på Mahler

På avveie: Men smerten i Valentin Silvestrovs femte er kanskje et sted å hente seg inn igjen. På avveie: Men smerten i Valentin Silvestrovs femte er kanskje et sted å hente seg inn igjen.

Vi som er opptatt av samtidas musikk, som for eksempel jeg, vet ikke engang hva samtidsmusikk er, bortsett fra det selvsagte. Mitt poeng er ikke å prøve å være glup. Men vi snakker om en verdikamp. Noen definerer hva som er aktuell musikk. Og hva gjør vi da? Vel, vi må stille opp selvsagt, lytte og se, føle og tenke. Snakke om utprøvingen av strukturer, stable på beina metaforiske utlegninger, vurdere det performanceaktige ved framførelsene og gå inn i denne så dype samtalen om musikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.