Kommentar

Ti kniver i hjertet

Sakprosa: I et lite samfunn kan hensyn til andre svekke jakten på sannheten.

Krigstid på øya: Hvordan skriver man om de som sluttet seg til nazistene under verdenskrigen, i et så lite samfunn som Island? Bildet viser amerikanske soldater på Island i 1942. Foto: USAAF/Wikimedia Krigstid på øya: Hvordan skriver man om de som sluttet seg til nazistene under verdenskrigen, i et så lite samfunn som Island? Bildet viser amerikanske soldater på Island i 1942. Foto: USAAF/Wikimedia

For kort tid siden deltok jeg på konferansen NonFictionNOW i Reykjavík, der hundre sakprosaforfattere fra alle verdens hjørner møttes. Matskribenter, globetrottere med reiseskildringer, folk som skriver andre menneskers biografier, forfatteren som skriver om seg selv: Alle disse sannhetens representanter diskuterte, leste opp tekster og utvekslet meninger. Folks interesse for sakprosa er stadig voksende, og et godt eksempel på det er verkene til Karl Ove Knausgård, som også var en av konferansens hovedtalere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

At kunst­ver­denen også er et livsstils­fe­nomen, er godt kjent. Nå har galle­ris­tene dessuten entret restaurant- og hotell­bran­sjen.

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.