I fornyelsen av norsk lyrikk på 1960-tallet er Kjell Heggelund helt sentral, på linje med Stein Mehren og Georg Johannesen. Heggelunds tre bøker «Reisekretser» (1966), «I min tid» (1967) og «Punkt • 8» (1968) danner en tett trilogi omkring livsreise, tidsfornemmelse og samværets mangfold. Som mye annet av den nydannende diktning fra denne tiden ble Heggelunds åpenhet snart møtt av et bistrere poetisk klima, under 1970-tallets revolusjonære hildringer.
Kjell Heggelunds lyriske forfatterskap ble satt i skyggen – ikke av leserne, men av smaksdommerne, skriver Jan Erik Vold.
Heggelunds paradigmeskifte
